Det er ingen enkelt, fast verdi for tykkelsen på-brannbestandig innpakning; i stedet bestemmes den basert på en kombinasjon av faktorer, inkludert den nødvendige brannmotstandsvurderingen-, typen konstruksjonselement som beskyttes og materialegenskaper. I ingeniørdesign er tykkelsen vanligvis etablert gjennom brann-motstandstesting eller standardiserte beregningsmetoder for å møte den nødvendige brannmotstandsgrensen-.
Vanligvis, jo lenger den nødvendige brannmotstanden-varighet, desto større er nødvendig tykkelse. For eksempel, i vanlig stålkonstruksjonsbeskyttelse, kan det å oppnå en-times brannmotstandsgrense- bare kreve et relativt tynt lag med innpakning; imidlertid, hvis kravet heves til to- eller tre-timers vurdering, må materialtykkelsen økes, eller en flerlags komposittstruktur brukes for å gi forbedret termisk isolasjon. Den termiske ledningsevnen til forskjellige materialer påvirker også direkte tykkelsesdesign; materialer som keramiske fibre kan ofte oppnå høy brannmotstand- med relativt tynne lag, mens steinullmaterialer kan kreve en tykkere påføring.
Type konstruksjonselement påvirker også tykkelseskravene. Designtykkelser varierer for stålsøyler og bjelker på grunn av variasjoner i deres eksponering for brann; for slanke komponenter som kabler og rør, er det lagt vekt på integriteten og jevnheten til innpakningen i stedet for bare å øke tykkelsen. Under faktisk konstruksjon tas faktorer som skjøtebehandling, festemetoder og konstruksjonstoleranser i betraktning, og designmarginene økes på passende måte for å sikre at den generelle brannmotstandsytelsen oppfyller de nødvendige standardene.
Derfor bestemmes tykkelsen på den brannbestandige-emballasjen av designenheten basert på en omfattende vurdering av relevante brannsikkerhetskoder, materialtestdata og spesifikke prosjektforhold, i stedet for bare å bruke en fast numerisk verdi.